Hva er en diakon?
En diakon er leder av kirkens omsorgsarbeid, Hun/han har faglig ansvar og er leder av eget arbeid. Diakonen har sin identitet i kirken, og arbeider for menneskers beste i lokalmiljøet, ofte i samarbeid med offentlige og frivillige instanser.
Ordet diakon kommer av det greske ordet diakonos som på norsk gjerne oversettes til tjener.

Hva er diakoni?
Diakoni er kirkens omsorgstjeneste, nestekjærlighet i praksis. Diakoni er omsorg for hele mennesket fra vugge til grav, både forbyggende og helende. Den har fokus på åpen og skjult nød. Det kristne menneskesynet ligger til grunn for tjenesten.
Ved revisjonen av Plan for diakoni i 2007 er diakoni definert slik: ” Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet.”

Utdanning:
Diakoner har en treårig Bachelorgrad innen helse- sosialfag eller pedagogikk, og Master i diakoni som inneholder en teoretisk og en praktisk-kirkelig del.
VID, Kirkelig utdanningssenter i Nord og MF  tilbyr den utdanningen som kreves for å bli diakon i Den norske kirke.
Diakonen vigsles til tjeneste i kirken av biskopen. Biskopen har faglig tilsyn med diakonen, se Tjenesteordning for diakon § 5 og Tjenesteordning for biskop.

Når en diakon vigsles lyder dette:

Biskop: Når Herren nå betror deg tjenesten som diakon, pålegger og formaner jeg deg

• at du i vitnesbyrd og sjelesorg legger fram Guds ord klart og rent, som det er gitt oss i Den hellige skrift, og som vår kirke vitner om det i sin bekjennelse,
• at du viser omsorg for nestens liv og velferd, arbeider for å bedre de svakes kår, og bærer dem fram for Gud i bønn og påkallelse med takk,
• at du også selv av hjertet legger vinn på å leve etter Guds ord, og i studium og bønn trenger dypere inn i de hellige skrifter og den kristne tros sannheter.   

 

Hvor kan en diakon arbeide:
En diakon kan være ansatt i kirken, lokalt i en menighet eller et prosti, i institusjoner eller diakonale organisasjoner.
For de som går inn i diakontjeneste i Den Norske kirke gjelder den tjenesteordning for diakoner som er vedtatt av Kirkemøtet. Denne beskriver diakonens arbeidsområde og ansvar i menigheten, samt hvilken utdanning som kreves for å bli diakon. Kirkemøtet har med hjemmel i tjenesteordningen, vedtatt Retningslinjer for diakonens gudstjenestelige funksjoner.

Diakonens arbeidsområder:
Diakoner kan ha ulike arbeidsoppgaver og profil ut fra lokale behov og variasjoner i spesialkompetanse. Men for alle diakoner gjelder følgende:

• - Diakonen arbeider i forhold til mennesker i vanskelige livssituasjoner.

- Vern om skaperverket er også vern om menneskets livsmiljø og er derfor en del av diakonens oppgaver.
- Diakoner arbeider med alle aldersgrupper, men kan ha fokus på enkelte grupper.
- Diakoner arbeider med frivillige gjennom rekruttering, opplæring og tilrettelegging.
- Diakoner arbeider tverrfaglig og kan fange opp personer som "faller mellom ulike stoler".
- Diakonen har en bred kompetanse som gir god mulighet til samarbeid med ulike instanser innen kommunen og med frivillige organisasjoner.
- Diakonen er ofte et viktig bindeledd mellom kirke og lokalsamfunn.
- Diakonen har en klart definert kirkelig stilling med kirkelig identitet og har et utadrettet arbeid mot mennesker.Diakonen er underlagt strenge regler om taushetsplikt.
Diakonforbundet har vedtatt etiske retningslinjer for diakoner.

Ulike profiler:
Noen menigheter ønsker at diakonen skal jobbe med spesielle lokale utfordringer. Eksempler på ulike profiler kan være:

Ungdomsdiakoni:
Forebyggende og helende arbeid i forhold til rus, kontakt- og nettverksarbeid i forhold til ungdom, oppfølging i forhold til spesielle problemer, f.eks sorggrupper for ungdom

Sorg og kriser:
Tilrettelegging av samtale- og støttegrupper ved for eksempel skilsmisse, samlivsbrudd, sorg ved dødsfall, angst mm. Deltakelse i kriseteam o.a.

Sjelesorg og institusjonsarbeid:
Samtale/sjelesorgarbeid knyttet til sykehjem, hospice og alvorlig syke og døende som bor hjemme.

Barn/familie/samliv:
Samarbeid sammen med de ansvarlige for kirkens barne- og ungdomsarbeid. Kirken har stor kontaktflate og diakonen kan sammen med prest og kateket bidra med samlivskurs, nettverksbygging og oppfølging av familier og barn med ekstra behov.

Fellesskapsbyggende arbeid og nettverksarbeid:
Har fokus på å skape arenaer for fellesskap og gjensidig støtte, både internt i kirken og i lokalsamfunnet og til ulike målgrupper knyttet til alder, problemområder eller ulike kulturer.

DIAKONEN ØNSKER Å GÅ EN DEL AV LIVSVEIEN SAMMEN MED DEN ENKELTE

• - Diakonen møter mennesker i sårbare situasjoner, uavhengig av den enkeltes livssyn og kulturbakgrunn.
• - Diakonen har særlig fokus på de som faller utenfor, og arbeider med å bygge inkluderende fellesskap. Forebygging, omsorg og ansvarliggjøring er stikkord for diakonens måte å arbeide på.

Diakonal praksis:
Eksempler på tilbud:

• Nettverks og støttearbeid for barnefamilier ved babysang, home-start grupper og familiearrangement med bespisning.
• Ekteskapskurs.
• Leksehjelp,
• Rusfri nattcafe for ungdom, klubber,
• Diakonioppgaver for konfirmanter,
• sorggrupper for barn og unge ved skilsmisser,
• kriminalitetsforebyggende arbeid på kjøpesentre.
• Inkluderende og fellesskapsbyggende arbeid omkring mennesker med utviklingshemming, og lettere rus- og psykiatriproblemer.
• Arbeid blant eldre.
• Sorggrupper og andre former for selvhjelpsgrupper og likemannsarbeid.
• Samtaletilbud for personer på sykehjem og ved ønske nattverd i hjemmet til hjemmebundne.
• Tilbud om samtaler om eksistensielle spørsmål i forbindelse med palliative enheter. Veileder/rådgiver for omsorgspersonale i forhold til åndelig og eksistensielle spørsmål. Faglige bidrag til katastrofe/omsorgsteam i kommunen.
• Arbeid blant innvandrere; omsorg ved asylmottak og etablering i bolig, fellesskapsarbeid blant innvandrerkvinner.
• Initierer eller deltar i arbeid for bærekraftig utvikling og spørsmål knyttet til klimaendringer.
• Kan trekke linjer mellom arbeid med ”Grønn menighet” og ”Fairtrade-kommuner”

*************************************************************************************************************************************************

I moderne tid har diakoner vært en del av kirkebildet i Norge fra 1892.

Diakoner kjent fra historien:

Stefanus blir tradisjonelt sett på som kirkens første diakon. Han var en av "de sju" som ble ordinert til tjeneste av apostlene, les Apostlenes Gjerninger, kap 6. Festdag for Stefanus er 26. desember (2. juledag).I Old-kirken hadde diakonen i sentral plass i kirken sammen med biskopene. En av de menst kjente diakoner fra denne tiden er St. Laurentius (St. Lars). Festdag for Laurentius er 10. august. En rekke kirker og hospitaler bærer hans navn, også i Norge.

Diakonen Callisto
Diakonen Callisto levde på 2-300 tallet. Han er en interessant person. Callisto (Calixtus) var jøde og slave hos en kristen herre i Roma. Han ble selv kristen og opplevde også å bli satt fri som slave. Han ble diakon i menigheten hvor han hørte til. Callisto holdt sannsynligvis til i bydelen Trastevere. Her holdt havnearbeidere og jøder til. Her finnes fortsatt rester etter de første huskirkene fra den tiden, og her er det fortsatt en gate som bærer Callisto´s navn. Han må ha vært en dyktig diakon. I romertiden var likbrenning det vanligste. Men de kristne begynte å gravlegge sine døde, og kanskje etterlignet de Jesu egen begravelse ved å bruke gravkammer. De kristne gravstedene/katakombene var offentlig kjente og godkjente gravsteder. Etter hvert begynte også romere å bruke denne gravskikken. Katakombeanleggene vokste flere etasjer nedover i bakken og med kilometer lange ganger. Man mener at det var kristne som arbeidet som gravere. Dette ble etter hvert en temmelig stor administrasjon, og det var behov for dyktig arbeidsledelse. Pave Zephyrinus kjente til Callisto´s dyktighet og satte ham til å lede arbeidet ved katakomben på Via Appia. Man regner med at ½ million personer er gravlagt her. Katakomben bærer i dag fortsatt Callisto´s navn og er åpen for besøkende. Han må ha vært en god og dyktig arbeidsleder, for i år 217 ble diakonen Callisto valgt til pave av Roma! I denne tiden bygget han den første kirken i bydelen Trastevere, den sto der "St. Maria in Trastevere" står i dag. Han må ha vært en godhjertet mann, for han ble betegnet som "mild mot syndere". Men dette ble nok også hans bane. Han var pave bare noen få år og ble antagelig drept av opposisjonelle i år 222 etter å ha blitt motarbeidet for sin mildhet mot synderne. Han har senere fått martyr- og helgenstatus. Interessant er det at han var å finne på de gamle norske primstavene på første vinterdag :14.oktober, - der merket av med en hanske. Hansken symboliserte biskop-hansken. Dette merket ble etter hvert omtydet til en vott som skal minne folk om at nå begynner vinteren. Callisto ble ikke selv begravet i St. Callisto katakomben, men ved Via Aurelia.

Athanasius var som diakon i Alexandria med som rådgiver for biskop Alexander på konsilet i Nikea i år 325. Han etterfulgte Alexander som biskop i Alexandria og ble en av de store forsvarerne mot den arianske innflytelse på kirkens lære. Athanasius' minnedag er 2. mai.

St. Vincent er en av de mest kjente martyrer på den iberiske halvøy. Han ble født på 200-tallet i Huesca i Spania.

Kronologisk oversikt over diakonatets (diakonembetets) historie finner du ved å klikke på denne linken.